opplevelser av diagnose og behandling. En gjennomgående kritisk tilnærming ligger til grunn for analysene, der forfatterne spør om velferdsstatens iver etter måling og standardisering går hånd i hånd med en økt medikalisering og mot et stadig snevrere område for normalitet. En bredere forståelse av relasjonen mellom fenomenet ADHD og samfunnsendringer kan bidra til å utvikle andre tilnærminger til problemet enn diagnostikk og medisinering. Boka henvender seg derfor til studenter innenfor sosial- og helsefag, til lærerstudenter, samt til dem som arbeider innenfor pedagogisk arbeid og helsetjenester rettet mot barn og unge. Den vil også være av interesse for alle andre som er opptatt av forhold mellom helse og samfunn.