i tiden etter 1814. Vi møter latinskoleeleven Andreas Faye (1802–69) i hjembyen Drammen, følger ham fra han begynte å skrive dagbok 1. januar 1818, knapt 15 år gammel, til han tar fatt på universitetsstudiene i Christiania 1. september 1823. Første bind gir detaljert innsikt i ungguttens skolehverdag, pensum og eksamener, borgerlige miljøer og skikker i Drammen, Arendal, Halden og Christiania, fritidssysler, dansen som sentral, sosial arena, teateroppsetninger, hans første reise til Fredrikshald som gir nye opplysninger om byen før brannen i 1826, strabasiøse reiser på sledeføre gjennom Vestfold og Telemark til julefeiringer og besøk hos eidsvollsmannen Jacob Aalls familie på Næs Jernverk i Agder. I dette første bindet i dagbokrekken begynner også Faye å nedtegne historiske beretninger og folkesagn, et tiår før han stod på terskelen til å bli en betydelig historiker i sin samtid, men kanskje best kjent som utgiver av Norske Sagn (1833), den første folkeminneboken i norsk litteratur.