samfunnsliv og tenkning over store deler av verden. I boka dominerer det norske perspektivet, men også USA, Frankrike og Tyskland er grundig analysert i egne kapitler. Tidligere framstillinger av 1968 har i for stor grad vært dominert av rene historiefaglige perspektiver og norsk-nasjonale rammer. I tillegg har analysene sjelden tematisert den lange virkningshistorien av protestbevegelsene og motkulturene som fylte opprøret. Arven etter 1968 bøter på disse manglene, og gir dermed ny kunnskap om et opprør som i dag har fått en rekke arvtakere. Det gjelder #metoo-bevegelsen, "klimabrølet", miljøene bak #BlackLivesMatter, i tillegg til identitetspolitikken i regi av nye trossamfunn, etniske minoriteter, transpersoner og queer-bevegelsen.