, tiden og rommet hvor Lars Saabye Christensen er som aller best. Her får vi følge det samme, herlige persongalleriet som i første bind: Maj - og ikke minst hennes kamp for å oppdra barna Signe og Jesper - står i sentrum. Og Jesper og bestevennen, slaktersønnen Jostein, går fra å være barn til å bli unge menn på hvert sitt vis. Like mye som personene er kanskje tiden hovedpersonen, eller mer presist: Forestillingen om en tid som var. Et storveis portrett av et Norge i blomstring – på godt og vondt.