for de involverte parter. Forfatteren viser at det finnes en hovedregel om tilbakebetaling i kombinasjon med et unntak om oppgjør for godtroende mottaker. Hovedregelen bygger på tre rettsfakta kjent som "betingelsene" for condictio indebiti, mens den "konkrete helhetsvurderingen" er unntaket fra dette utgangspunktet. I boken påvises det videre at helhetsvurderingen er mer stringent enn hittil antatt. Det finnes en indre systematikk hvor momentene som avveies kan deles i tre kategorier basert på vekt: vilkår, "skal"-momenter og «kan»-momenter. Condictio indebiti har altså en regelstruktur, og funnene bidrar dermed til en sikrere rettsanvendelse. Et gjennomgående sekundærtema for boken er condictio indebitis rettslige identitet og systematiske plassering som et mulig fragment innenfor et bredere kompleks av beslektede restitusjons- og berikelsesregler. Boken gir av denne grunn en grundig innføring i condictio indebitis historisk-komparative dypstruktur, samt de ledende teorier om konseptualiseringen av regelen. I bokens siste kapittel formuleres et "lovutkast" for regelen om condictio indebiti inspirert av soft law-forslagene i DCFR. Normforslaget består av syv paragrafer som på en presis måte gir uttrykk for forfatterens forskningsfunn.