med særlig vekt på såkalt kontrajihadisme, internettradikalisering og paralleller til islamisme. Et av de mest sentrale poengene for aktørene i dette miljøet, er frykten for at deler av Europas innvandrerbefolkning i virkeligheten er agenter for en mye større og skumlere plan; et fremtidig Eurabia, der ikke-vestlige innvandrere er i flertall i Europa, og gradvis søker å erstatte vestlig sivilisasjon og kultur med muslimsk ensretting og ufrihet. Gjennom bruk av en rekke konkrete eksempler, tegner Strømmen et sammensatt, men tydelig bilde av det anti-islamske Europa - fra konspirasjonsteoretikerne til demografipanikerne, fra forfatteren Oriana Fallaci til høyreekstreme partier som Vlaams Belang og Front National, i tillegg til en hær av islamkritiske bloggere, med norske Fjordman som en av de mest markante stemmene. Forfatteren forteller også historien om høyreekstrem terror de siste tiårene, som bomben i Oslo i 1985, brannstiftelser mot asylmottak på 1980- og 1990-tallet, og om andre typer politisk vold fra ekstremhøyre, som de to lasermennene i Sverige. Holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli er med andre ord langt fra unike, ifølge forfatteren, og kan spores tilbake både til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa.