lykke». Men heller ikke møtet med sønnen fyller Bjørn Hansens tilværelse med det innhold som han lengter etter, og i protest mot livet tenker han ut en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei. I "17. roman" møter vi Bjørn Hansen igjen, nesten tjue år senere. Han har blitt pensjonist og har for lengst sonet ferdig en fengselsdom for forsikringssvindel. Siden har han prøvd å gå under jorda, og forbi der, i stillhet, så godt det lar seg gjøre. Men nå bestemmer han seg for å ta kontakt med sønnen sin, som han ikke har sett på femten år.