grunnlaget for ideen om at politisk makt også kan deles med folket, i motsetning til i styreformer som oligarki eller tyranni. Forfatteren viser blant annet hvordan athenernes demokratiske maskineri røper viktige innsikter om makt og om hva som skal til for å dele den mellom flere av statens borgere – dels ved å skape mekanismer for å inkludere, dels ved å motvirke monopolisering av makt. Athenerne demokratiserte eksisterende institusjoner og innførte nye, der deltakelse ble basert på geografisk tilhørighet fremfor rikdom, embetsstillinger ble besatt ved hjelp av loddtrekning, og ytringsfrihet ble dyrket som et grunnleggende, demokratisk prinsipp. Til tross for demokratiets maktfordeling, var det fortsatt mulig å utmerke seg, slik statsmannen Perikles gjorde, blant annet ved byggeprosjekter som satte alle andre bystater i Hellas i skyggen. Demokratiet i Athen ble rammet av to oligarkiske kupp ved slutten av peloponneskrigen, men ble begge ganger gjenopprettet, debattert og videreført, helt til demokratiet ble avskaffet av de makedonske herskerne i 322 fvt.