historiske delen av boken dekker årsakskravets idéhistoriske opprinnelse, dets utvikling i tysk rettsvitenskap på 1800-tallet og videreutviklingen av dette frem til dagens norske erstatningsrett. Den komparative delen av boken presenterer formuleringen av årsakskravet i nordiske, kontinentaleuropeiske og common law-land. Den gir også en oversikt over formuleringen av årsakskravet i overnasjonale og transnasjonale europeiske rettskilder. Den teoretiske delen av boken presenterer en analyse og kritikk av erstatningsrettens årsakskrav. Forfatteren argumenterer for at årsakskravet angår spørsmål om metode. Videre argumenterer forfatteren for at det er nødvendig å skille mellom påstander om årsakssammenheng i aktuelle begivenhetsforløp og kontrafaktiske hypoteser, og mellom ulike typer kontrafaktiske hypoteser. I tillegg drøfter forfatteren bruken av karakteristikker av årsakssammenhengen eller årsaksfaktorer som "påregnelighet", "nærhet" og "vesentlighet", og i hvilken grad det er behov for disse begrepene for å trekke erstatningsansvarets grense. Boken vil kunne være nyttig for advokater og dommere, samtidig som den kan være interessant for universitetsansatte og studenter som er i berøring med grunnleggende erstatningsrett.