farten på nytt, med allierte fly, krigsfartøy og ubåter som stadig trussel. Boken starter med den ordinære hurtigrutens ilddåp under tyske angrep og drivende miner i 1940. Tyskerne reorganiserte snart hurtigruta og trafikken kom i gang igjen. Da Hitlers panserarmeer overfalt Sovjetunionen søndag 22. juni 1941, lovte Churchill umiddelbart å komme den kjempende røde hær til unnsetning. Som et første håndfast uttrykk for støtten, ble en flåtestyrke sendt fra Storbritannia til Murmansk i august samme år - med ordre om å angripe den tyske konvoitrafikken langs Finnmarkskysten. I de neste ukene torpederte britiske og sovjetiske ubåter en rekke forsyningsskip på vei til Østfronten med tropper, våpen og materiell. Den sivile skipsfarten i samme område ble hardt rammet, og senkningen av hurtigruteskipene Richard With, Barøy, Haakon Jarl, Ottar Jarl og Vesteraalen med tap av henimot 300 liv utenfor kysten av Vest-Finnmark i september og oktober 1941 skapte en stemning av panikk og uhygge. Hele familier ble utryddet. Mange titalls kvinner og barn omkom i noen av krigens mest rystende tragedier.