I denne boka undersøker Eirik Høyer Leivestad demokratiets krise som motiv i den moderne kulturens selvrefleksjon, og sonderer 200 års vestlig idédebatt på jakt etter sammenhengene dagens hendelser inngår i. Ved å følge spenningen mellom masse og elite, trekker "Frykt og avsky i demokratiet" linjer fra 1800-tallets diskusjoner om likhet til nåtidens diskusjoner om populisme og sosiale medier. Resultatet er en historie om det moderne demokratiet, fortalt gjennom forfattere og tenkere som Alexis de Tocqueville og Søren Kierkegaard, Karl Marx og Friedrich Nietzsche, Hannah Arendt og Theodor W. Adorno. Leivestad spenner opp et rikt idéhistorisk bakteppe for å reflektere over det han anser som vår tids sentrale motsigelser og tegn på omveltning. Han analyserer en situasjon der politisk demokratiunderskudd faller sammen med kulturelt demokratioverskudd, der offentlighetens fragmentering ledsages av rop om sensur og ensretting, der skillet mellom høyre og venstre forvirres av nye konfliktlinjer, og paranoia og dommedagsstemning brer om seg. Hvordan kan demokratiet som livs- og styreform ruste seg for en tid der det vil trues av så vel indre konflikter som planetariske kriser?