Mange vil hevde at den såkalte biopsykososiale modellen representerer en kjerne av psykiatriske ideer og kunnskap, men hvilken vekt skal man tillegge de tre ulike dimensjonene? Modellen sier noe om hvilke spørsmål som skal stilles, men lite om hvilke språk, begreper og metoder som bør anvendes når vi forsøker å forstå hvordan psykiske problemer oppstår og endres. Diskusjonen om grunnlagsspørsmål kan skjerpe blikket for manglene og fremme faglig åpenhet. Eksempler på grunnlagsspørsmål kan være: Hvor pålitelige og gyldige er psykiatriske diagnoser? Hvordan forklare og hvordan forstå psykisk lidelse? Kan man være syk og samtidig ha rimelig god mental helse? Psykoterapi virker, men hvordan? Hva er forholdet mellom makt og dialog i psykiatrisk behandling? Det er altså ikke bare snakk om epistemologiske og etiske problemstillinger. Spørsmålene må også knyttes opp mot psykiatriens forankring i historie, kultur og samfunn. I denne boka settes bidrag fra idéhistorie og samfunnsvitenskap i sammenheng med dagens kliniske utfordringer og utviklingstrekk i moderne psykiatrisk forskning. Den brede innfallsvinkelen gjør at teksten på sett og vis også er en innføring i hva psykiatri er. Sammenstillingen av ulike perspektiver og den brede forankringen skaper i tillegg en tydelig moralsk appell: Grunnlagsproblemene i psykiatrien angår oss alle fordi de har eksistensiell og allmennmoralsk betydning. Erik Falkum er professor emeritus ved Institutt for klinisk medisin, UiO, og ledet tidligere Seksjon for behandlingsforskning ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS. Han initierte og ledet Utvalg for grunnlagsproblemer i Norsk psykiatrisk forening i en årrekke.