bidra til mer personfokusert hjelp til dem som trenger det. Det innebærer at kjærlighetens etikk utfordrer sosialarbeidere og tjenester til å sette det konkrete mennesket i sentrum for alle møter, beslutninger og tiltak. Forfatteren utforsker kjærlighetsbegrepet fra ulike teoretiske perspektiver. Filosofi, biologi, sosiologi, sosialpsykologi og etikk bidrar til å se kjærlighet som felleskap, som en universell kraft, kjærlighet som nære relasjoner og kjærlighet som anerkjennelse. Kjærlighet vil være det fundamentet som gjør at vi setter mennesket i sentrum, og at vi også holder ut relasjoner som kan være krevende, fordi den andre betyr noe. Dette fundamentet i menneskelige relasjoner kan forstås som en egen etikk. Kjærlighetens etikk. Hva kan kjærlighet bety, og hvordan kan det gjennomføres i profesjonelle praksiser? Gjennom empiriske studier der barnevernsarbeidere, ungdom, foreldre og ansatte er intervjuet, får vi innblikk i erfaringer og perspektiver på hva kjærlighet innebærer i møte med tjenestene. Her er medmenneskelighet, kvalitet i relasjonen, personfokuserte tiltak og anerkjennelse noen av kjennetegnene på kjærlighet i praksis. Noen mennesker med omfattende livsutfordringer har mistet tilliten til velferdstjenestene, og de ønsker ikke kontakt med sosialarbeidere i NAV og i barnevern. Da har frivillige og ideelle organisasjoner med kjærlighet som en grunnleggende verdi i sitt arbeid spilt en viktig rolle. Disse kjennetegnes av inkludering i fellesskap som det ikke stilles krav for å slippe inn i. Boken er skrevet for studenter i barnevern og sosialt arbeid og ansatte i velferdstjenestene.