Et kommunikasjonsregime betinger hva som kan bli sagt, representert, få en kommunikativ form. Krig, rett og retorikk viser hvordan forskjellige kommunikasjonsregimer gjorde det mulig retorisk å fusjonere hendelsene 11. september 2001 med legitimeringen av invasjonen av Irak. Det skapte en situasjon hvor dissonante stemmer vanskelig kunne ytre seg eller ikke ble hørt. Kunnskap om kommunikasjonsregimer lærer oss å forstå og analysere makten i tekster, bilder og institusjonelle praksiser. Men den lærer oss mer enn det. Som borgere av samfunn som gjerne vil være siviliserte og følge internasjonal lov, blir vi også minnet på hvor viktig det er å lytte til dissonante stemmer, spesielt de som ikke kommer til orde når det manes til krig