innebærer særegne utfordringer både for straffesystemet og for nasjonalstaten generelt. En rekke apparater og teknikker er satt i arbeid for å administrere og kontrollere mennesker som ikke hører hjemme på statens territorium. «Utlendingen», «asylsøkeren» og «tredjelandsborgeren» er blitt sentrale forvaltnings- og kontrollobjekter både for den norske staten og for EU som helhet. Med ulike innfallsvinkler, juridiske og samfunnsvitenskapelige, diskuterer kapitlene forskjellige sider av denne brede europeiske utviklingen.