endres på kort tid for å møte organisatoriske, sosiale og økonomiske utfordringer med smitteverntiltakene. Også kompetansen mellom krisens aktører - som regjeringen, helsemyndighetene, Stortinget og kommunene - måtte avklares. På den ene siden ledet folkehelsekrisen til at rettslige reguleringer ble tvunget ut av sine normale rammer og inn i krisens rammer. På den andre siden satte både nasjonal og internasjonal rett en ramme for myndighetenes håndtering av krisen. Denne boken handler derfor om hvordan pandemien påvirket norsk rett og hvilke rammer retten satte for håndteringen av pandemien. Boken ser også fremover og spør etter hva vi kan vi lære av Covid-19-pandemien til neste pandemi og neste krise. For å få frem bredden i problemstillinger og rettsområder, er boken et samarbeidsprosjekt der mer enn tjue fremtredende juridiske forskere fra til sammen sju ulike forskningsinstitusjoner deltar, alle med bidrag innenfor eget fagområde. Blant bokens sentrale rettsområder er stats- og forvaltningsrett, menneskerettigheter, helse- og velferdsrett, EØS-rett, konkursrett, arbeidsrett, barnevern og prosess- og strafferett. Boken ser på krisehåndtering fra et juridisk ståsted, og den retter seg mot alle som arbeider med eller er interesserte i krisehåndtering, juss og offentlig styring.