og idéhistoriske rammene for den gradvise fremveksten av en litterær og politisk offentlighet i det 18. århundre. Bidragene er lite opptatt av å sortere ut en spesifikk norsk, nasjonal kritikk, noe som har vært vanlig i vår litteraturhistorieskrivning. I stedet behandles Helstatens tidsskrifter og øvrige publikasjoner som deler av en felleskultur. Omfanget og viktigheten av kritikken var langt større den gang enn nå. Boken kan betraktes som et supplerende første bind til den norske litteraturkritikkhistorien som ble publisert av Edvard Beyer og Morten Moi i 1990 og angivelig skulle dekke tidsrommet 1770-1848.