er ikke å erstatte empirisk sosiologisk forskning med litterær og estetisk analyse, men å bidra til å berike den sosiale forståelsen ved å utvide og nyansere tilfanget av modeller og idealtyper. I tillegg til Max Weber er Michel Foucault, James Coleman og Pierre Bourdieu de viktigste teoretikerne som diskuteres, dels velvillig og utprøvende, men også avgrensende og kritisk.