og et kulturelt skifte som anerkjenner menneskelig erfaring som kunnskap med samme gyldighet som andre former for kunnskap. I denne boken har forfatterne ønsket å se nærmere på, utforske og beskrive hvilke endringer dette medfører både for brukerne selv, pårørende, de som arbeider i tjenestene (både erfaringsmedarbeidere og øvrige ansatte), de som styrer tjenestene og de som forsker innenfor feltet. De empirisk orienterte kapitlene er skrevet av bidragsytere fra ulike forsknings- og praksisfelt som rus og psykisk helse, familieterapi, pedagogikk, folkehelsevitenskap, barn og unges psykiske helse/ barnevern, minoritetshelse, samisk helseforskning, demensomsorgen og sosialt arbeid.