satt hun i ei lita tømmerstue sammen med barnet, foreldre og søsken. Fjorten år senere ble hun igjen gravid. Denne gangen giftet hun seg med Nils Rismoen med rykte om å ha vært delaktig i et drap. Fetteren hennes, Olaf Hofoss, gav dem tomt der de bygde kafé med rom til utleie. Nils døde i 1944, men hun fortsatte driften alene. Slik vil mange huske henne, pratsom, med runde briller på nesa, med trinn mage og rak rygg. Utenfor kaféområdet, derimot, var hun tilbakeholden. Hun var et paradoks - en sosial eremitt. Et siste kapittel reflekterer over hvilke følger de store omveltningene hun opplevde, fikk for Hofoss, for henne sjøl og hennes nærmeste. Boken bygger mest på .Mindas beretninger, ulike digitaliserte arkiver, aviser, brev, bygde.bøker og min egen Hofoss-trilogi.