om billedkunst og kunstnere, og i denne boken nærmer han seg bildene Munch malte, i et forsøk på å finne ut hva som egentlig stod på spill i dem, og på hvilke måter de lever videre i kulturen. Han oppsøker noen av stedene Munch malte, han snakker med kunstnere som Anselm Kiefer, Vanessa Baird og Joachim Trier om deres forhold til Munch, og med Munch-kjennere som Stian Grøgaard og Gerd Woll. Men først og fremst skriver han om sitt eget, personlige forhold til Munch, aldri langt unna det like grunnleggende som naive spørsmålet om hva kunst egentlig er, og hva den egentlig er godt for. Boken har blitt til i forbindelse med at Karl Ove Knausgård har kuratert utstillingen ”Mot skogen” for Munch-museet, der han blant annet har valgt ut flere malerier, grafiske trykk og skulpturer som aldri før har vært utstilt. Om utstillingen sier han dette: ”Jeg ville vise ukjente bilder, ut fra forestillingen om at man da kunne se Munch som for første gang, som det han var, en maler som aldri falt til ro, og som aldri stivnet.”