å fange opp eller gi rom for det som ikke er menneskelig strukturert. Bl.a. med avsett i Heidegger bruker Faarlund naturbegrepet for det som utfoldes og har verdi uavhengig av menneskelige interesser og som ikke i vesentlig grad preges av menneskelig bearbeiding og innflytelse, samtidig som mennesket på en helt fundamental måte hører til (i) naturen. Naturbegrepet levner overgangene mellom natur og kultur flytende og huserer i metafysikkens gråsone.