tyskerne kanoniserer ham som 'germansk mester' - en status som først blir problematisk når Hitler kommer til makten i 1933. Munch finner aldri sin plass i det nye århundret, han står midt i sin tid, men alltid for seg selv. I Norge er han kosmopolitten blant nasjonsbyggere, i Tyskland en aldrende avantgardist blant unge ekspresjonister. Når han trekker seg tilbake til villaen på Ekely, er det på sett og vis fordi han ikke hører hjemme andre steder enn i sin egen kunst. Der fortsetter til gjengjeld stormen å herje i kunstnerens øye til han lukker dem for siste gang en vinterdag i 1944. I andre bind av "Stormen : en biografi om Edvard Munch" fullfører Ivo de Figueiredo det storstilte portrettet av Norges største kunstner og hans tid.