seg om samtaler mellom profesjonsutøvere der veilederen har et spesielt ansvar og en definert rolle. Forfatterne legger vekt på at veiledning er et rom for uferdige tanker, for refleksjon, for usikkerhet og skjønn, og for mange versjoner av virkeligheten. Temaer i veiledning er først og fremst arbeid med klienter, pasienter, elever, barn eller foresatte og pårørende, men veiledningen kan også dreie seg om relasjoner til kolleger, faget eller organisasjonen man jobber i. Ved hjelp av konkrete eksempler gir boka innspill til veiledningens innhold, prosesser, problemstillinger og metoder. Boka retter seg først og fremst mot veiledning av profesjonsutøvere i grupper, men kan også bidra i individuell veiledning, i arbeid med personalgrupper og i veiledning av studenter i praksis. I det systemiske perspektivet er kommunikasjon, relasjon og kontekst sentrale forståelsesrammer for læring, utvikling og forandring. Å lytte og å stille gode spørsmål har derfor en sentral plass.