En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring. Til den andres beste handler om veiledningsetikk og tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Denne 2.-utgaven er supplert med to nye kapitler om henholdsvis eksistensiell skjørhet i et veiledningsperspektiv og samrefleksjon som metode i veiledning.