nå har en egen familie å ta seg av. Men fortsatt kjenner hun på ordløst vis morens grep om henne som noe klamt og begrensende i eget liv: Virkningen den syke moren har hatt på henne, tar ikke slutt. Det er et sårt, kjempende jeg som forteller i denne romanen. Fortellingen om henne er fortellingen om moren, det er umulig å skille de to. Samtidig vet hun så altfor godt at det hun forteller kun vil være én versjon av familiens historie. "Tingenes tilstand" er et portrett av hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Det er en roman som berører like sterkt i kraft av sin form som sin fortelling, skrevet som den er i et mesterlig konsentrert, granskende og skarpt språk.